Eggundersøkelser i Repparfjorden og Revsbotn i april og mai 2016

I 2016 ble fire tokt med eggundersøkelser i Repparfjorden og Revsbotn gjennomført i periodene 17.-18. april, 24.-25. april, 3.-4. mai og 9.- 10. juni. Hensikten med undersøkelsene er å etablere en tidsserie for gytingen før og etter en eventuell oppstart av et sjødeponi for gruveavfall i Repparfjorden (BACI-studie). Revsbotn er valgt som kontrollområde, det vil si en lokalitet som vi antar vil bli upåvirket av et sjødeponi. Det ble funnet flest egg på det første toktet 17.-18 april i begge fjordene. Mens gytingen i Repparfjorden foregikk relativt sentralt i fjorden ved Megrunnen i 2014 og 2015, skjedde gytingen innenfor Markoppneset i 2016. Gytingen i 2016 ser derfor ut til å ha foregått i og til dels innenfor det som nå er regulert til deponiområde for gruveavfall. I Revsbotn ble det funnet flest nygytte egg innerst i fjorden nær Landgrunnen og Midtergrunnen, samt utover langs nordsiden av fjorden. Dette var i noen grad samsvarende med observasjoner gjort i 2015. Eggstørrelse, utviklingsstadium og eggtetthet antydet at egg også i 2016 drev inn i Revsbotn utenfra, selv om dette ikke var så tydelig i 2016 som i 2015. Det ble funnet ubetydelige forskjeller i eggmengder innen begge fjordene når 2016 ble sammenlignet med 2015 for siste halvdel av april. Dette er i kontrast til undersøkelser utført av Akvaplan-niva AS som viste at det var betydelig færre egg i begge fjordene i 2014. I 2016 ble det funnet 5 ganger så mye egg i Revsbotn som i Repparfjorden, og dette tilsvarte den relative forskjellen mellom disse to fjordene som ble observert både i 2014 og 2015. Hydrografiske data viser en stor dynamikk i vannmassenes bevegelse i begge fjordene, og særlig i ytre del av Repparfjorden. Utskifting av vann fra overflate til bunn skjer innen et tidsrom på ned mot en uke, blant annet i den innerste delen av Repparfjorden som utgjør det planlagte deponiet for gruveavfall

Kandidatområder for marint vern i Hordaland

Oppdatert kunnskap om det foreslåtte verneområdet i Korsfjorden, HordalandMarin flora og fauna i Korsfjorden er av Norges mest undersøkte på grunn av sin nærhet til blant annet Universitetet i Bergen. Siden 1955 har det foregått mange undersøkelser i Korsfjorden. Flere arter er kun kjent fra dette området i Norge, og mange arter har sin typelokalitet her. Typelokaliteter regnes som viktige rent vitenskapelig. Et område som er så godt undersøkt, representerer et unikt historisk materiale som kan gi grunnlag for nye undersøkelser for å studere eventuelle effekter av storskala endringer i økosystemet, for eksempel klimaendringer. Et 2-dagerstokt med FF Hans Brattström ble utført i mai 2015 til utvalgte lokaliteter i det planlagte marine verneområdet Korsfjorden. I tillegg er instituttets videofilmer i 2013–14 analysert for megafauna på dypt vann i Korsfjorden, Langenuen og ytre Hardangerfjorden. En rekke gruntvannslokaliteter ble besøkt, og en kombinasjon av skrape og videokamera ble brukt for å innhente ny informasjon. Lokaliteter med kalkalgeforekomster, skjellsand, hardbunn, stortareskog og sukkertare ble undersøkt. Naturtypene løstliggende kalkalger, stortareskog, svamp og korallrev blir nærmere beskrevet i denne rapporten. Kalkalgebunn, stortareskog og korallrev er på den norske rødlisten for naturtyper 2011. Denne undersøkelsen bidrar dermed til økt kunnskap om disse hensynskrevende habitatene. Et relativt stort område med løstliggende kalkalger i Skårsundet ble kartlagt, og det ble samlet inn prøver. Forekomsten av andre alger i denne naturtypen er beskrevet. Stortareskogen er en meget artsrik og viktig naturtype i Korsfjorden. Det er gjort mange tidligere undersøkelser i området, og toktet i mai bekreftet at tareskogen er i fin form. Tareskogens betydning for fisk og mange andre dyr er kort beskrevet. Svampsamfunnet på bratte fjellsider i de undersøkte fjordene domineres av slektene Geodia og Phakellia. For første gang blir tetthetsverdier for stor svamp i fjorder på Vestlandet presentert. Korallrev i fjordavsnittet er beskrevet, inkludert de verneverdige korallforekomstene ved Straumsneset og Nakken i Langenuen. Det finnes få undersøkelser av svamp og korall i fjordene på Vestlandet, så det er vanskelig å vurdere om tetthetene av svamp som er funnet i denne undersøkelsen, er høye eller lave. Men faunaen av svamp, koraller og andre megabentos som er beskrevet i rapporten, må kunne sies å være typisk for et friskt fjordsystem med god vannutskiftning på Vestlandet.The Korsfjorden, a typical open and deep fjord on the west coast, is included in the national plan for marine protected areas in Norway. The flora and fauna of the fjord is one of best known in the country due to extensive studies carried out since 1955 by scientists from the University of Bergen. A number of species are exclusively known from this fjord in Norway and it is also the type locality for many other. Type localities are very important from a scientifically point of view. The well-studied Korsfjorden provides a unique and important historical reference for the evaluation of potential future changes as a response to, e.g. climate change. In May 2015, a two-day cruise with FF Hans Brattström was carried out to sample selected sites in Korsfjorden. In addition, video footages taken by IMR in 2013–14 were analyzed for megabenthos in deep water in Korsfjorden, Langenuen and outer Hardangerfjorden. Several shallow sites were sampled with dredge and video camera. Localities with coralline alga, shell sand, rocky bottom, kelp bed of Laminaria hyperborea and Saccharina latissima were studied. Maerl beds, Laminara bed, sponges and coral reefs (Lophelia pertusa) and their ecological attributes are briefly described in the report. Mearl beds, Laminaria beds and coral reefs are listed in the Norwegian red list for habitats 2011. Thus the present report contributes to deepen our knowledge of these habitats that are in need of special consideration. A relatively large area with mearl in Skårsundet was mapped and samples for associated flora were taken. Laminara beds are sites of high diversity in Korsfjorden. Earlier studies of the kelp in this fjord and present results confirm the existence of a healthy kelp ecosystem. The importance of kelp for fish and associated fauna is described briefly. Sponge assemblages on the steep walls of the investigated fjords are dominated by the genera Geodia and Phakellia. The density of large sponges in fjords in west Norway is estimated for the first time. The occurrence of coral reefs is described, including Straumsneset and Nakken reefs. These two reefs have been suggested as protected areas by the fisheries athorities. Because little is known about the distribution and density of sponges and corals in west coast fjords, it is not possible to determine whether sponge abundances reported here are high or low. However, sponges, corals and other megabenthic species reported in this study may be considered as typical for a healthy fjord ecosystem with a high degree of water exchange with other fjords and the outer coast

Vurdering av norske korallrev

In 1999, the Norwegian fisheries authorities established a regulation for the protection of cold-water coral reefs, Lophelia pertusa, against damage from bottom trawling, including: prohibition of intentional destruction, precaution when fishing in the vicinity of known sites and, for certain locations, a total ban of bottom trawling. As of today, there are nine areas that have received a species protection and where bottom trawling is banned: Sula, Iverryggen, Røst, Tisler, Fjellknausene, Korallen, Træna, Breisunddjupet and Rauerfjorden (for geographical coordinates see Appendix 2). The present report is a response to a request from the Directorate of Fisheries to “evaluate areas for protection of coral reefs”. The request included three tasks: 1) Describe the distribution of reefs near by the protected sites on the background of new knowledge. The directorate will use the information to consider whether or not the present borders of the protected areas are appropriate. 2) Evaluate whether the nine specific sites are representative for the reefs along the coast and offshore. 3) Consider whether new sites can add to the total representativeness of protected reefs along the coast and offshore. In this report the representativity of larger known Lophelia sites has been evaluated based on a combination of growth form and geographical location. The aim was to create a network of protected coral areas that covers most of the different reef forms in each to four defined sub-coral provinces and seascapes along the Norwegian coastline. The reef forms are (example site): 1) elongated or cigar-like (Træna), 2) drop-like to elongated, with or without signs of sea-bed erosion at the reef front facing the current (Breisunddjupet, Hola), 3) reef-complexes consisting of hundreds or thousands of coral domes growing close to each other or merged together (Sula), 4) single and circular of up to 50 m in height (Fugløya), 5) wall-reefs consist of colonies growing on steep walls or on overhangs in fjords (Straumsneset), 6) hillreefs grow in sloping terrain on the coast and in fjords, for example on sills of fjords (Stjernsund). A last category (7) refers to their function: connectivity or bridgehead that function as links between reefs in the Atlantic ocean and the Norwegian coast through the transport of larvae (Storneset). In addition we divided the Norwegian sea areas into three seascapes: 1) coast and the fjords, 2) continental shelf, 3) shelf brake including the slope. The Norwegian coast boarders three seas: the North Sea with Skagerrak, the Norwegian Sea and the Barents Sea. Although these regions are all influenced by the North-East Atlantic water, they have distinctive physical conditions that will, for instance, influence the connectivity between Lophelia in Norwegian waters and the reefs further south-west in the Atlantic ocean. Our hypothesis is that higher exposure of an area to the inflow of Atlantic water, the higher the connectivity among reefs in the Atlantic Ocean and Norwegian waters. This hypothesis and the general hydrographical situation are the basis for an identification of four Coral Subprovinces along the Norwegian coast and shelf: Skagerrak, Vestlandet, Midt-Norge and Nord-Norge. Within these sub-provinces, we suggest new sites that will add to the representativeness of protected reefs. We also suggest to close at least one site in each of the Coral Sub-provinces, against all fishing activities including long-line and gill-net fishing. Once the fishing impact is removed, it will allow the study of other impact factors, such as climate change and ocean acidification, which in turn will make it easier to interpret the results of reef monitoring in the future

Korallrev og andre bunnhabitater på Tautraryggen i Trondheimsfjorden

The Norwegian State Oil Company, Statoil, is planning a gas-pipeline in Trondheimsfjorden. The pipeline will cross a glacial sill containing important Lophelia pertusa coral reefs. This cause some concern because deep-water coral reefs are highly sensitive for mechanical disturbance, grows slowly and are expected to need long recovery time. For this reason one group of reefs on the ridge is already protected against human activities. However, only some parts of the ridge areas have been mapped and the present work reports additional mapping. Mapping of coral reefs and other bottom habitats were concentrated to two potential pipeline corridors. In addition, a part of the ridge between the two alternative routes was studied. A ROV equipped with a video recorder and a Van Veen grab were used. Grab samples were taken close to the reefs. Nine main types of bottom habitats, including Lophelia reefs, were identified on the ridge. The diversity of species as documented on video is higher than on similar areas on the continental shelf. The diversity of species recorded in the grab samples was as expected for the investigated habitats. A potential pipeline route was found in an area of the ridge without reefs. On elevations and hard bottoms surrounding the potential pipeline track occurrences of sponges and gorgonian corals were documented. These species groups are also sensitive to mechanical disturbance such as anchoring of pipeline-laying vessels or heavy resuspension of sediments. NORSK SAMMENDRAG: Dypvannskorallrev av typen Lophelia pertusa er meget sårbare for mekanisk påvirkning. Korallene vokser sent og derfor vil skader ta lang tid på å leges. Statoil planlegger en gassrørledning fra Tjeldbergodden gjennom Trondheimsfjorden og inn til Skogn. En slik ledning vil måtte krysse Tautraryggen hvor det finnes betydelige forekomster av korallrev. Et stort korallrev ved Selligrunnen er fredet med status som midlertidig naturreservat. Bunnforholdene og forekomst av korallrev ble undersøkt i to potensielle traseområder. I tillegg ble en del av ryggen mellom de to trasealternativene undersøkt. Undersøkelsen er basert på analyser av video-opptak gjort med ROV (fjernstyrt miniubåt) og grabbprøver utenfor revene. Det ble dokumentert betydelige forekomster av Lophelia pertusa-korallrev og ni hovedtyper av bunnhabitater på Tautraryggen . Det biologiske mangfoldet dokumentert med videofilm er større enn på et tilsvarende areal på kontinentalsokkelen. Det biologiske mangfoldet i grabbprøvene var som forventet i de undersøkte habitatene. Det ble funnet en potensiell trase for en rørledning over ryggen hvor det ikke var korallrev. På topper og hardbunn rundt den potensielle traseen ble det dokumentert forekomster av store svamper og sjøtrær som også er sårbare for mekanisk påvirkning f.eks. oppankring av leggefartøy eller kraftig oppvirvling av sedimenter